Alterfrontalet fra den middelalderske steinkirken i Kinsarvik i Hardanger viser i midtpartiet en flerpassig omkransning som inneholder korsfestelsen med flere figurer i et samtidige narrativ. Kristus henger på korset i en litt bøyd positur. Han lener hodet mot høyre og ser mot sin mor, Maria. Johannes står til høyre for korset med hånden hevet i en sørgegest. Tre bødler nagler Kristus til korset, to av dem står på stiger. Stefaton rekker ham eddiksvampen mens Longinus stikker ham i siden med spydet. Midtscenen er omgitt av fire engler som svinger røykelseskar i hjørnefeltene.
I sidefeltet til venstre er Peter og den personifiserte kirken (Ecclesia) gjengitt. Den kronede Kirken vender blikket mot Kristus og holder en kalk – symbolet på nattverden – og en seiersfane. På høyre side står Paulus ved siden av den personifiserte jødedommen (Synagoga), som har øynene lukket og vender seg bort fra korset. Fanen hennes er brukket, kalken hennes er vendt opp ned og kronen sklir av hodet hennes.
Frontalet formidler en komplisert teologisk ikonografi som viser til Kristi offerdød og dermed hendelsene på alteret – nattverdsfeiringen. Apostlene Peter og Paulus legemliggjør den institusjonelle Kirke og lære, mens de to personifikasjonene viser den kristne kirkens seier over jødedommen. Framstillingens nattverdstema forsterkes av englene som svinger røkelseskar. Langs rammen står en innskrift på latin, som tydeliggjør den fortolkningen som er ment for bildet på frontalet: Nec deus est nec homo presens quam cernis imago sed deus est et homo presens quam signat imago («Bildet er verken Gud eller menneske, men Gud og menneske er det som bildet viser»). Denne velkjente formuleringen stammer fra skriftene til benediktinermunken Baldric av Bourgueil (1046-1130).
Frontalet befant seg trolig fra midten av 1200-tallet av på hovedalteret i det tilbygde koret i kirken i Kinsarvik. Fundamentet til det middelalderske alteret, som er avdekket ved arkeologiske utgravninger, passer med frontalets bredde. Den samtidige fortellerstilen i korsfestelsesscenen gjenfinnes også på frontalene fra Eid og Nes (I) (MA 6, MA 2).
Norge, ca. 1275
Fra Kinsarvik i Hardanger, på museet før 1837
Furutre, malt
H 103,5 x B 197,5 x D 5 cm
Inv. nr. MA 10