I midtfeltet på dette frontalet vises den hellige abbeden Botolf, som identifiseres ved innskriften SCS: BOTOLFUS over buen med sjupass. I venstre hånd holder han en krokstav, mens han gjør en velsignelsesgest med høyre hånd. Helgenen omgis av fire narrative scener. I Olav den helliges martyriumsscene nede til venstre kombineres to motiver som vanligvis opptrer hver for seg: Olavs død i slaget på Stiklestad i 1030 og kongen på tronen. Feltet oppe til venstre viser Maria bebudelse, fulgt av St. Laurentius’ martyrium (oppe til høyre) og St. Katarinas martyrium (nede til høyre). Under midtfeltet står en bare delvis bevart innskrift som kan leses «THORBIG […] RONA». Ifølge Margrethe Stang kan dette dreie seg om en giver.

Frontalet stod ved middelalderens høyalteret i Årdal stavkirke til denne ble revet og erstattet av en ny kirke i 1867. Framstillingen av Botolf på tronen sannsynliggjør at kirken, og dermed hovedalteret, var viet til denne helgenen. Utvalget av helgener og Maria bebudelsesscene kan vise til bestemte kirkelige høytidsdager, men de kan også tolkes allment i betydningen Kristi etterfølgelse.

Frontalet dannet et alter-ensemble sammen med en malt alterbaldakin av tre i form av et tønnevelv inntil kirken ble revet i 1867 og erstattet med et nytt bygg. I hvelvingens midtparti gjengis Kristus på tronen, omgitt av de fire evangelistenes symboler. På Kristi venstre side avbildes korsfestelsen med Maria og Johannes, flankert av apostlene Peter og Paulus. Til høyre for Kristus ser man jomfru Maria med barnet på tronen, der hun gir en grein til St. Margareta av Antiokia, som overvinner dragen.

Fra et brev i museumsarkivet skrevet før kirken ble revet, vet vi at tønnehvelvingen befant seg som baldakin over høyalteret i koret der det var festet til stavene som sto rundt høyalteret. Baldakiner av tre og stein over høyalteret var utbredt i Europa i middelalderen, men utenfor Italia og Adriaterhavskysten er få eksemplarer bevart. De fleste har trolig vært av stein. Baldakinen fra Årdal, samt en i Torpo stavkirke i Hallingdal og en sidealterbaldakin i Hopperstad i Sogn er de eneste bevarte trebaldakinene i Nord-Europa, men spor i flere stavkirker tyder på en større utbredelse.

I funksjon og ikonografi kan baldakinen fra Årdal sammenlignes med de flate takene på trebaldakiner som er bevart i Catalonia (Spania), i Museu Nacional d’Art de Catalunya (fra Tavèrnoles, ca. 1200, inv. nr. 24060 og Tost, inv. nr. 3905) og i Museu Episcopal i Vic (inv. nr. MEV 41120). Disse malte takene viser også Majestas Domini i midten.

Ikonografien i de nevnte baldakinene innrammet og kommenterte på visuelt vis messene som presten feiret ved høyalteret. Ifølge katolsk teologi blir Kristi offer som forløsningsgjerning fornyet ved hver nattverdsfeiring, der Kristus er til stede i brød og vin (Realis Praesentia). Når presten hevet hostien og nattverdskalken førte dette på optisk vis til en slags sammensmeltning av den jordiske og den himmelske liturgi.

Norge, ca. 1325 (frontale), 1275-1300 (baldakin)
Fra Årdal i Sogn, på museet siden 1867
Furutre, malt
H 90,5 x B 166 x D 3 cm (frontale)
H 115 x B 250 x D 151,5 cm (baldakin)
Inv. nr. MA 128, MA 131