På korset, som er satt sammen av to ubearbeidde trestammer med avhogde greiner, henger den avmagrede Kristus, dekket av sår. Brystkassen er framskjøvet og i det åpne såret i siden ser man tredimensjonalt utformede bloddråper som veller ut av såret. Blodet renner i tykke dråper nedover armene fra sårene i hendene. Det skulderlange gylne håret er kronet av en tornekrone. Hodet er sunket ned på brystet, øynene er lukket. I den sterke framhevelsen av lidelsen følger krusifikset Crucifixus dolorosus­–typen, som var utbredt i hele Europa tidlig på 1300-tallet.

En konsentrasjon av bevarte, lignende eksemplarer fins i Rhin-området, med krusifikset i St. Maria im Kapitol (Köln, ca. 1300) som et av de eldste. Spesielt i Rhin-området hadde lidelsesmystikken en stor oppblomstring på 1200- og 1300-tallet med mester Eckehart, Heinrich Seuse og Johannes Tauler. Typen opptrer samtidig også i Italia, Spania, Frankrike, Polen og Skandinavia. Til sammen er det bevart rundt 50 Crucifixi dolorosi i Skandinavia, i Norge blant annet i Hov (nå i Trondheim, Vitenskapsmuseet, inv. nr. 00907), Odda, Olstad, Sør-Fron og Tretten (alle i Oslo, Kulturhistorisk museum, inv. nr. C33286, C33289, C33256, C3013).

Kirken i Fana like sør for Bergen var et pilegrimsmål på grunn av et undergjørende sølvkors som, ifølge legenden, ble fisket opp av fjorden i nærheten av kirken av to brødre, den ene blind. Den blinde ble helbredet, og pilegrimer begynte å komme til Fana kirke. Etter reformasjonen ble sølvkorset fjernet og smeltet ned, men kulten synes da å ha blitt overført til dette trekrusifikset. Til kirken hørte et hospital som fra 1303 lå under korsbrødrene ved Apostelkirken i Bergen og ofte ble tilgodesett i testamentene til hanseatiske kjøpmenn fra Kontoret på Bryggen i Bergen. Fra Fana kirke er det også bevart en dørring av bronse (MA 56).

Norge/Skandinavia, 1325-1350
Fra Fana i Bergen, på museet siden 1878
Eik (corpus) og furutre (kors), polykromert
H 136 x B 109 x D 36 cm
Inv. nr. MA 236