Kong Olav den hellige sitter i naturlig størrelse på en arkitektonisk utformet trone med pute og hjørnestolper, malt med «dual shading». Klærne hans i imitasjonsgull med belte rundt livet når ned til anklene, og den åpne røde kappen er foret med malt gråverk. Det unge ansiktet har skjegg og rammes inn av halvlangt, gyllent og bølgete hår; kronen er tapt. Høyre arm er utstrakt og har opprinnelig holdt attributten hans, en øks. Venstre hånd er hevet foran brystet til velsigning. Den eneste olavsskulpturen av lignende størrelse er St. Olav fra Tyldal i Hedmark, nå i Nationalmuseet i København (1230-1250, inv. nr. 10364).

Med den langstrakte torsoen kan skulpturen sammenlignes med St. Olav fra Seim (MA 427) og Fresvik (Oslo, Kulturhistorisk museum, permanent lån fra Nordiska Museet i Stockholm, inv. nr. 17797). For alle tre skulpturene gjenkjenner Aron Andersson engelske impulser og sammenligner St. Olav fra Dale med figurer på vestfronten til katedralene i Lincoln og Wells. Skulpturen fra Dale har trolig stått på et av de tre altrene som det ble funnet spor etter under arkeologiske utgravninger i den rikt utsmykkede kirken i Dale. Sidealterne var utstyrt med baldakiner av tre og i koret var det veggmalerier, som til dels var bevart under den etterreformatoriske overmalingen.

Dybden er bare 39 cm, lite i forhold til høyden, hvilket kan tyde på en opprinnelig oppstilling foran en ryggplate eller i et helgenskap. Fra kirken er det også oppbevart et malt alterfrontale (MA 5). Bendix Bendixen forteller rundt 1900 om ytterligere en fragmentert, kvinnelig helgenfigur i kirken – kanskje en Madonna – som nå er gått tapt og som stilistisk skal ha hatt likheter med olavsfiguren.

Norge, 1260-1270
Fra Dale i Luster (Sogn), på museet før 1837
Furutre, polykromi
H 151 x B 41 x D 39 cm
Inv. nr. MA 49