Dette figurhodet med tonsur, også kalt «munkehodet», er en av få treskulpturer fra sent 1100-tall som er bevart i Norge. Stilmessig kan hodet sammenlignes med engelen fra en fremstilling av Kristi begravelse, nå i Bode-Museum i Berlin (inv. nr. 2969), en skulptur som trolig ble til i et verksted i Köln/Rhinområdet. De stilistiske parallellene med skulpturer fra Rhinområdet og Meuse-dalen innebærer likevel ikke nødvendigvis et vesttysk opphav, siden disse trekkene også finnes i Skandinavia rundt denne tiden. Vi finner dem for eksempel i en skulptur av erkeengelen Mikael i Haverö (Medelpad i Sverige) og jomfru Maria fra Viklau (Gotland, nå Stockholm, Statens historiska museum, inv. nr. 18951). Tobias Kunz foreslo at den sistnevnte kan ha blitt laget av et verksted fra Köln som hadde slått seg ned på Gotland.

Hodet fra Urnes ble sekundært brukt som topp på et døpefontlokk som fortsatt oppbevares i kirken, men det var trolig opprinnelig del av en skulptur, muligens en hellig diakon. Fra Urnes stavkirke er det også bevart annet viktig interiør fra sent 1100- og tidlig 1200-tall, blant annet en jomfru Maria med barnet, to emaljerte lystestaker med opphav fra Limoges og et tidlig triumfkrusifiks med flankerende figurer (de sistnevnte fortsatt in situ). Urnes stavkirke ble oppført som privat kirke for en lendmann fra området, en som ser ut til å ha hatt forbindelser med utlandet. Det bemerkelsesverdige kirkeinteriøret, med dekorerte kapitéler som ser ut til a imitere sentraleuropeisk steinarkitektur, gjenspeiler høye ambisjoner fra byggherrens side. Det er mulig at en eller flere skulpturer er importert fra ledende europeisk kunstsentre i perioden.

Rhinområdet/Meuse-regionen eller Norge, 1170-1200
Fra Urnes i Luster (Sogn), på museet siden 1868
Myktre, rester av polykromi
H 30 x B 13 x D 16,5 cm
Inv. nr. MA 77