3 Madonnaskap fra Urnes

Hypotetisk rekonstruksjon av skapet (tegning: Åsta Lindemann)
Madonnaen (Foto: Adnan Icagić)

Denne tronende Madonnaen er en av de eldste bevarte Maria-skulpturene i Norge og kan, i likhet med foregående gjenstand, dateres til andre halvpart av 1100-tallet. Maria sitter i frontal stilling på en klappstol med dyrehoder og engasjerer tilskueren med et inderlig blikk. Huden er nærmest hvit med rødme i kinnene, og øynene og øyenbrynene er mørke linjer. Hun har en liljekrone med fire liljer på hodet. Håret er samlet i to fletter som faller over skuldrene hennes. Samme vertikale retning markeres av kappen hennes, som er festet med en brosje og dekker hennes nå tapte armer i parallelle folder som synliggjør fôret på innsiden. Kjolen holdes på plass av et dekorert belte og faller over knærne i vertikale folder. Mørke, spisse sko stikker ut under kjolen. Håret, kjolen og kappen var opprinnelig gyllen med gul lasur over tinn (imitasjonsgull), men siden tinnet har korrodert ser de nå grå ut. Et nå tapt Jesusbarn satt trolig i en sentral stilling på fanget hennes, slik at skulpturen ble en klassisk Sedes Sapientiae («visdomstrone»).

Motivet med parallelle folder som faller på golvet mellom skoene, var særlig vanlig i nordfranske skulpturer og skulpturer fra Rhin-/Meuse-området rundt midten av 1100-tallet. Et eksempel er en Madonna med barn fra kirken Saint-Martin-des-Champs i Paris, kjent som «Notre-Dame de la Carole». Likedan opptrer flettene, som symbol på Marias jomfrudom, først i de nevnte områdene rundt samme tid og dukker opp i engelske og skandinaviske skulpturer noe senere. Det kan ikke slåes sikkert fast om madonnaen fra Urnes ble laget i Skandinavia eller importert fra et av de forende kunstsentrene i Europa. Figurens avgrensede dybde antyder at hun satt i et helgenskap, som er delvis bevart.

Fløydør, innside (Foto: Justin Kroesen)
Fløydør, utside (Foto: Justin Kroesen)

Denne gjenstandstypen består av et skap som inneholder en skulptur og kan lukkes ved hjelp av bevegelige fløyer som, når de står åpne, gir skulpturen en narrativ kontekst. Bevarte elementer fra Urnes-skapet, nå i kirkekunstsamlingen i Bergen, er innsiden av venstre fløy og fragmenter av skapets krone. Sammen med flere fragmentariske Maria-helgenskap fra Italia og Sverige (for eksempel fra Appuna, nå i Stockholm, Statens historiska museum, inv. nr. 7890:1) er fragmentene fra Urnes de eldste, bevarte restene etter en europeisk tradisjon med helgenskap.

Fløyen er delt vertikalt i to felt som begge er avgrenset med striper dekorert med medaljonger. Runde buer deler hvert felt i to seksjoner. Øvre feltets høyre seksjon har rester av en malt figur i grønn kappe mot en rød bakgrunn. De tre andre seksjonene har ikke bevart spor etter figurativ maling, men deler av den røde bakgrunnen er bevart. Runde hull i de to nedre seksjonene og i den øvre, venstre, antyder kanskje at relieff-figurer har vært festet der. Fløyen ender øverst i to runde lynetter. I den til venstre holder en malt engel en tom banderole. Rester av en lignende engel er bevart i høyre lynett. Fløyens ytterside viser det malte ansiktet til en skjeggløs mann i halvprofil og fragment av en hevet hånd. Det kan ikke slåes sikkert fast om dette er en engel eller en helgen.

Relieff av en konge (Foto: Adnan Icagić)

Martin Blindheim har på overbevisende vis slått fast at fragmentet av helgenskapet, som ifølge museumsprotokollene kom fra Røldal, faktisk hørte til Urnes stavkirke. Under et besøk der i 1953 oppdaget han dessuten et identisk utformet, svart forvitret og nå tapt fragment av en ytre skapfløy. Blindheim antok også at relieffet av en stående konge som kom til kirkekunstsamlingen i Bergen fra en ukjent kirke sent på 1800- eller tidlig på 1900-tallet, opprinnelig tilhørte det samme helgenskapet. Nyere undersøkelser har vist at figuren trolig framstiller en av de hellige tre kongene, som ofte opptrer på innsiden av fløyene i helgenskap, nederst til venstre. Kongen kan godt ha stått i nedre seksjon av den nå tapte ytre fløyen.

Norge (?), 1150-1200
Fra Urnes i Luster (Sogn), på museet siden 1859 (Madonna); fra Urnes i Luster (Sogn), på museet før 1900 (fløy); overført til museet ca. 1900 fra en ukjent kirke (konge)
Myktre, rester av polykromi og bemaling
H 119 x B 50 x D 24 cm (Madonna)
H 130 x B 45 x D 2,5 cm (fløy)
H 51 x B 13 x D 5,5 cm (konge)
Inv. nr. MA 46 (Madonna),  MA 297b (fløy), MA 331 (konge)
Se også under Helgenskap her >