Et helgenskap er et skap som inneholder en skulptur og kan lukkes ved hjelp av bevegelige fløyer. Fløydørene kan være utsmykket med malerier eller relieffer. Når fløyene står åpne, får skulpturen en fortellende kontekst. Helgenskapet var dessuten en måte å hedre helgener på, og altså et tegn på ære. Skapene sto på alteret i kirken. De aller fleste helgenfigurene fra middelalderen står nå uten skap og dermed uten kontekst i samlinger og kirker innenfor og utenfor Norge.

Kunst- og kulturhistorikere i hele Europa har de siste årene forsket på slike skap, også ved Universitetsmuseet i Bergen. Museet har en rik samling på elleve helgenskap og fragmenter av helgenskap fra middelalderen i Norge. Forskerne i prosjektet har oppdaget ny og spennende kunnskap om helgenskap og også om samlingshistorien ved museet, som blir presentert i denne kunnskapsruten.

Helgenskap var en veletablert gjenstandstype i middelalderen. Men på grunn av gjenstandens sårbarhet og også en endring av kirkeinteriøret i løpet av flere hundreår, ble relativt få eksemplarer bevart. En konsentrasjon av bevarte helgenskap finnes i Skandinavia, særlig i Sverige og Norge, men også i Midt-Italia og Nord-Spania.

Kirkekunstsamlingen ved Universitetsmuseet i Bergen har stor betydning for vår felles kunnskap om denne gjenstandstypen, fordi samlingen viser hele utviklingen fra 1200- til 1400-tallet. Ved siden av museene i Stockholm, Barcelona og München har kirkekunstsamlingen i Bergen den største samlingen av helgenskap og fragmenter av helgenskap i hele Europa.