Reglene foreskrev at prestene skulle vaske hendene før og etter nattverden, som et tegn på renhet og for å forhindre at smuler av den viede hostien skulle vanhelliges. Til dette formålet brukte man et spesielt kar som ble kalt «akvamanile» (aqua=vann, manus=hånd). Disse akvamanilene er som oftest formet som et dyr som enten var assosiert med fare eller moral. De ble utbredt i hele Europa i ulike former og figurer. Eksempelet fra Øvre Eiker (MA 69) har en bemerkelsesverdig form – en tykkfallen and med et loddrett rør på ryggen som et firbeint dyr lener seg på. Som de andre akvamanilene i samlingen ble det lenge regnet som tysk arbeid, men andeformen har i nyere tid ført til en antakelse om at det er mye eldre (fra 800- eller 900-tallet) og fra den islamske verden (Persia?).

Akvamanilene i form av en griff og en enhjørning ble sannsynligvis laget i Lübeck i første halvdel av 1300-tallet. Fremstillingen med griffen, et fabeldyr med løvekropp, ørnehode og ørnevinger, kommer fra Strinda (MA 68). Den har hodet vendt mot venstre og holder en liten ridder i rustning i nebbet. Griffen symboliserer djevelen, som tar bort menneskets sjel, noe som symboliseres av ridderens tryglende positur. Enhjørningen, formet som en hest med et horn i pannen, kommer fra Molde (MA 67). Dette fabeldyret sto for kamplyst og mot og kunne ifølge legenden bare temmes av en jomfru. En bue i form av en slange mellom hode og hale fungerer som håndtak, og hornet på hodet er tut.

Den eldre løven (MA 66) som kommer fra Melhus ble sannsynligvis også laget i Lübeck i første halvdel av 1300-tallet. Et tynt, drageaktig vesen på ryggen fungerer som håndtak. Den blir forbundet med Johannes Apengeters verksted. Den yngre akvamanilen fra Leikanger (MA 148) med spaltet tunge har et våpenskjold som representerer giveren, på brystet. Dette eksemplaret er betraktelig yngre – fra sent 1400- eller tidlig 1500-tall – og kan ha blitt laget i Braunschweig.

Nord-Tyskland, 1300- til tidlig 1500-tall, og Persia, 900-tallet (?) (MA 69)
Fra Melhus i Trøndelag (MA 66); Molde i Romsdal (MA 67), på museet siden 1825; Strinda i Trøndelag (MA 68), på museet siden 1837; Øvre Eiker i Buskerud (MA 69), på museet siden 1837; Leikanger i Sogn (MA 148), på museet siden 1869
Kobberlegering
H varierer fra 27-29 cm
Inv. nr. MA 66, MA 67, MA 68, MA 69, MA 148