Denne Madonnaen av typen Sedes Sapientiae («visdommens trone») sitter frontalt på en trone med malt arkitektonisk dekorasjon på sidene. Maria er kledd i en gyllen kjole som faller i tykke v-formede folder og er festet med et gyllent belte. Innsiden av kappen som ligger over hennes høyre kne, er malt som gråverk (en pels laget av ekornskinn der den hvite magen og mørkere ryggen er sydd i mønster). På hennes venstre kne sitter Jesusbarnet litt på skrå med gylne klær og kappe. Han holder en bok i venstre hånd, mens høyre hånd, som nå er tapt, trolig var hevet til velsignelse. Hans høyre fot berører Marias høyre kne.
Martin Blindheim identifiserte Madonnaen fra Kyrkjebø som en norsk etterligning av prototypen til Madonnaen fra Hove (MA 27), men nyere analyser tyder på et mulig opphav i Nord-Frankrike. Det ble funnet pergamentfragmenter med skrift i figurens uthulede bakside, og ifølge Åslaug Ommundsen og Michael Gullick ser skriften ut til å komme fra en nordfransk skrivestue ca. 1200. Fragmentene, trolig fra en kassert bok, var blitt gjenbrukt til å fylle hull som hadde oppstått i figuren under utskjæringen før polykromien ble anbrakt. Stilistisk utviser figuren likheter med både nordfranske og norske madonnaer fra perioden, hvilket illustrerer den internasjonale utbredelsen til denne madonna-typen. Helgenskapet for figuren er også bevart.
Skulpturen hviler på et podium foran en bakvegg eller dorsale. Jernhengsler på hver side av panelet tyder på at dette opprinnelig var et helgenskap som kunne lukkes med fløyer. Sidene på den høye kisteformede basen er dekorert med malte vindusmotiver og utstyrt med smale lister som støtte for fløyene i lukket stilling. Oppå basen er det et femkantet podium som fungerte som sokkel for en figur. Bakveggen er malt med et mønster av ruter dannet av hvite linjer på en grønn bakgrunn, som er fylt med røde firpass under en hvit bue. Den røde overflaten over buen fortsetter på baldakintaket, som det bare er bevart et fragment av.
Det ble sekundært registrert i året 1902 at helgenskapet kom fra Giske på Sunnmøre. Fra da av ble det utstilt sammen med en jomfru Maria med barn-figur fra den kirken. Men proporsjonene virker for små for denne sammenstilling. Mye tyder på at helgenskapet opprinnelig kommer fra Kyrkjebø i Sogn. I 1862 nevnte Nicolay Nicolaysen en baldakin som var overført til museet sammen med jomfru Maria med barn fra Kyrkjebø.
Nylig utført kunstteknologisk granskning har avslørt sammenfallende malt dekorasjon og materiellutførelse mellom baldakinen og Kyrkjebø-madonnaen. Malte svarte sirkler omgitt av små prikker kan sees både på podiet og på Marias trone. Dessuten passer femkantformen oppå podiet helt med bunnen av figuren, hvilket bekrefter at de to opprinnelig har hørt sammen. Rester av baldakinen viser kanten av en sirkel med sol og måne mot grønn bakgrunn, som har dannet en himmel over jomfru Maria og barnet. Bredden i åpen tilstand kan rekonstrueres til ca. 236 cm, noe som gjør helgenskapet fra Kyrkjebø til et av de største i sitt slag i Norge.
Nord-Frankrike (?), 1240-1260
Fra Kyrkjebø i Sogn, på museet siden 1862
Eik, polykromi
H 101 x B 36 x D 21 cm (Madonna)
H 166 x B 68,5 x D 50 cm (skap)
Inv. nr. MA 292 (Madonna), MA 334b (skap)